GUD OG DEN SUBALTERNE PRATAR (FØRSTE TUNGAS GÅVE)
Av Maneo Mohale

«The word gaze only applies to water.»
– Dionne Brand



I:  ­ 

vesle skapnad–kjøt som framleis dampar–
kløen i Mi høgre handflate–er det dette du vil spørje om?
–feit & bloddekt–varma av meg, er dette
framleis–det du ber meg om–mos?
–sirup–som skin så bløtt
på tunga Eg ga deg? 

–Eg plukka sjølv ut muskelen
visste du det?–plukka som pløsete
frukt–(tør du spørje oss om
kva for munn? har du
mage til å vite det?)–Eg sa: 

Eg 

plukka sjølv ut muskelen–kleip
mellom venstre tommel–& venstre peikefinger
kleip–sirklar over smakslaukane dine
–blaute sirklar–stormstøtta–Eg
henta den blasfemiske muskelen heim
–våtsalta då eg vandra Havet
utan vitne–kan du
sjå for deg det

–trur du
du forstår
Stilla–no–
som du har eit tunge? 

så spis
blasfemien din då–vesle forrædar
tygg. 

Maneo Mohale
Maneo Mohale er en poet, skribent og redaktør fra Sør-Afrika, og har skrevet for publikasjoner som Jalada, Prufrock, The Mail & Guardian og Bitch Media. Mohale har studert historie og internasjonale studier ved universitetet British Columbia, og særlig sett på temaer som rase, språk og media i apartheidstaten. I 2019 kom Mohales debutbok, diktsamlingen Everything is a Deadly Flower ut på forlaget uHlanga. Boka ble nominert til Ingrid Jonker Poetry Prize, og vant Glenna Luschei-prisen for afrikansk poesi. 
Utgivelser:
20.35 Africa. An Anthology of Contemporary Poetry (Antologi, 2019)
Everything is a Deadly Flower (Lyrikk, 2019)
Portrett av Maneo Mohale

Foto: Andile Buka

II: 

sjølv vi subalterne kan skrike
(spytt) kven andre må vi tiltale? (Dine
fungale organisasjonar
på jorda) dei har framleis skip
gøymt i blazerlommane sine
(sjølv no), nøgde
& glade høyrer vi dei sikle (& Du ser
dei slakte) delikat avling(sirkuler
valdssyklusar)
(sjokkerande) salta
geometri (der! på havbotn)
bein må vere vakre mønster
(berre i storskala, hm?) kva kunne elles fortene
Ditt (altfor travle) overblikk?
det må ha vore det vakre.
det kan tilgivast. sjølv gudar må
underkaste seg den distraksjonen. er Du redd
for å fortelje Havet til meg (som ein forteljing)?
som ein elskar i sitt uvit (juvellike folkemord)
sollys som bryt på vatnet
gulp av godt håp
voggar Du talet?
skalaen (bratt)
glans som berre Du kjenner
voggar Du
det sanne dødstalet (som babytenner)
gud, kor fekk du denne
lufta? å som det brenn oss
det brenn (kryssar
oss).  



III: 

Spørsmål:
kva har Du gjort? 

Svar:
eit valdsslag verdig opprykking. 

Spørsmål:
...sendt over havet, 

Svar:
ja, med apokalypse som flagg.  

Spørsmål:
Eg spør Deg- 

Svar:
korleis kunne du tro dei var Meg? 

Les alle tekstene
Våre hviskinger og skrik
Av Iryna Tsilyk
Forfatteren og «frihetens» paradoks
Av Joyce Carol Oates
GUD OG DEN SUBALTERNE PRATAR (FØRSTE TUNGAS GÅVE)
Av Maneo Mohale
Fornuft og mot
Av Ahmet Altan
Valget
Av Thorvald Steen
Hvor er du, sønn?
Av Fatemeh Ekhtesari
Om «Hviskinger og skrik»
Ytringsfrihet er en menneskerett. Samtidig ser vi at forfattere angripes både fra pressgrupper, myndigheter og med fysisk vold. Ytringsfrihetens rammer og utfordringer i vår tid diskuteres ofte og hyppig i radiodebatter og avisspalter, men hva tenker forfatterne selv? Hvilke perspektiver kan de gi oss på disse problemstillingene?

Stiftelsen Litteraturhuset inviterer et utvalg toneangivende internasjonale skjønnlitterære stemmer til å reflektere over ytringsfrihet i bredeste forstand – gjennom litteraturen.

Antologien Hviskinger og skrik presenterer seks tekster som gjennom prosa og poesi, essaystikk og skjønnlitteratur forsøker å sette ord på hva ytringsfrihet betyr og på hvilke måter den er under press. Flere av dem skriver personlig om hvordan de selv har opplevd angrep på egen ytringsfrihet, deres rett til å være den de er og skrive det de vil.

Hvilke nye perspektiver åpnes opp når vi beveger oss inn i det litterære rommet?