Valget
Av Thorvald Steen

I

Francois-Marie Arouet ble født i Ferney i 1694.
Katolisismen var den herskende religionen i Frankrike.
Francois-Marie Arouet skiftet navn til Voltaire.
Han var mest kjent som historiker, forfatter og opplysningstidens filosof,
en av verdens mest produktive forfattere og dramatikere.
Voltaire var katolikk.

Thorvald Steen
Thorvald Steen er en sentral stemme i norsk samtidslitteratur. Siden debuten i 1983 har han utgitt en lang rekke romaner, novellesamlinger, diktsamlinger, barnebøker, sakprosabøker og dramatikk. Han har blitt oversatt til 29 språk og mottatt en rekke priser internasjonalt. Steen har også vært en aktiv forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter, blant annet som styremedlem i PEN International sin fredskomité.
Utgivelser (utvalg):
Ilden (Lyrikk, 1992)
Don Carlos (Roman, 1993)
Vekten av snøkrystaller (Roman, 2006) 
Det hvite badehuset (Roman, 2017)
Påklederen (Roman, 2023)
Portrett av Thorvald Steen

Foto: Trine Hisdal

Jean Calas var fra Toulouse, hugenott og handelsmann.
Han forsvarte reformasjonen til Martin Luther i Tyskland.
Calas hadde en sønn.
Sønnen døde.
Calas ble tiltalt for å ha drept sin egen sønn
fordi sønnen ville konvertere til katolisismen.
Jean Calas ble arrestert.
Han nektet å tilstå.
Han ble torturert.
Han ble henrettet.
Jeg deler ikke Calas’ overbevisning, men jeg vil inn til døden forsvare hans rett til å ha dem.
Voltaire ble forvist og seinere
satt fengslet i Bastillen.
Jean Calas ble trodd; tre år etter sin død.
I Pantheon i Paris står en sarkofag.
På sarkofagen står det: «Her hviler Voltaire.
Han forsvarte Calas.»
Voltaire hadde selv bestemt teksten. 



II

Enkelte tror at ytringsfriheten har sitt opphav i opplysningstidens Europa.
Perserkongen Kyros’ menneskerettighetserklæring fra år 500 før vår tid
var hogget i en sylinderformet stein,
som om lovene skulle gjelde for alltid.
Toleranse og ytringsfrihet for alle ble lovet.
Dagens iranere vet at selv det som er skrevet i stein, kan slipes vekk
om man ikke fortsetter å kjempe for hver bokstav. 



III

Julian Assange ble født i Townsville, Australia.
Han er journalist, redaktør og internettaktivist.
Assange er talsperson for WikiLeaks,
som offentliggjør dokumenter med livsfarlige følger.
Norge er kåret til landet med størst pressefrihet.
I 2010 avslørte Assange og WikiLeaks brutaliteten i
den amerikanske «krigen mot terror»
i Irak og Afghanistan, og i Guantánamo.
I 2023 sitter Assange i et høyberedskapsfengsel utenfor London,
for å ha publisert sannheten om USAs rolle.
USA er Storbritannias og Norges mektigste allierte.
USA vil ha Assange utlevert og tiltalt for spionasje,
med en strafferamme på 175 år.
Norges utenriksminister har fått spørsmål om
hva hun vil gjøre for Julian Assange.
Vår utenriksminister svarer at hun «forutsetter at
Storbritannia og USA overholder sine internasjonale
menneskerettighetsforpliktelser i denne saken».
Dette er ikke et dikt om å toe sine hender.  


IV

Det var ingen som ba Voltaire
heve sin stemme for Jean Calas.
Det var ingen som ba Kyros om å skrive sine lover.
Det var ingen som ba Assange avsløre overgrepene i kjølvannet av «krigen mot terror».
Det var Voltaires, Kyros’ og Assanges valg.
Dere, det er
vårt valg.




Les alle tekstene
Våre hviskinger og skrik
Av Iryna Tsilyk
Forfatteren og «frihetens» paradoks
Av Joyce Carol Oates
GUD OG DEN SUBALTERNE PRATAR (FØRSTE TUNGAS GÅVE)
Av Maneo Mohale
Fornuft og mot
Av Ahmet Altan
Valget
Av Thorvald Steen
Hvor er du, sønn?
Av Fatemeh Ekhtesari
Om «Hviskinger og skrik»
Ytringsfrihet er en menneskerett. Samtidig ser vi at forfattere angripes både fra pressgrupper, myndigheter og med fysisk vold. Ytringsfrihetens rammer og utfordringer i vår tid diskuteres ofte og hyppig i radiodebatter og avisspalter, men hva tenker forfatterne selv? Hvilke perspektiver kan de gi oss på disse problemstillingene?

Stiftelsen Litteraturhuset inviterer et utvalg toneangivende internasjonale skjønnlitterære stemmer til å reflektere over ytringsfrihet i bredeste forstand – gjennom litteraturen.

Antologien Hviskinger og skrik presenterer seks tekster som gjennom prosa og poesi, essaystikk og skjønnlitteratur forsøker å sette ord på hva ytringsfrihet betyr og på hvilke måter den er under press. Flere av dem skriver personlig om hvordan de selv har opplevd angrep på egen ytringsfrihet, deres rett til å være den de er og skrive det de vil.

Hvilke nye perspektiver åpnes opp når vi beveger oss inn i det litterære rommet?